Pass deg for bilene!

 

 

 

 

 

 

Mitt beste løperåd til nye løpere har i mange år vært; pass deg for bilene! Dersom du drar på smilebåndet av det rådet, skal du ta deg til å lese dagens innlegg på bloggen!

POLITIMANNEN SOM LURTE PÅ OM DEN SKADDE LØPEREN BURDE FRAKTES TIL VANLIG SYKEHUS ELLER TIL ET MENTALSYKEHUS?

Du tror kanskje overskriften er dikt og førrbainna løgn, men det er den ikke, det har jeg vitner på! For det var nemlig en helt vanlig lørdag for gutan og jenten som brukte å springe langtur fra Shell i Dalen før i tiden, dvs. for ikke så mange år siden.  Distansen varierte litt avhengig om vi først tok en tur nordover til Troms Kraft og snudde der før turen gikk til Olavsvern, eller om vi løp sørover på direkten. Valgte vi alternativ 1 ble det 34 km, valgte vi alternativ 2 ble det 29 km.

Det var som sagt en helt vanlig lørdag, det var februar måned, hvit snø og et passelig antall minusgrader. Flokken brukte på den tiden å holde seg ganske samlet, i hvert fall den første ¾ av turen, hvilket forteller at noen løp for fort og andre litt for sakte i forhold til egne forutsetninger.

På den siste ¼ delen av turen brukte farten å øke. Det var nesten på samme måte som hestene har det, at når nesen er vendt hjemover, da gasser de på. Vel, det skulle vise seg at rådet til alle løpere om å passe seg for bilene, denne dagen skulle slå til på dramatisk vis.

John og Tore hadde brutt ut fra flokken og sammen hadde de to blikket godt festet framover og  god fart hjemover. Det de ikke kunne se, var bilen som kom kjørende bakfra. Dvs de hørte lyden av bilen, men var selvsagt helt uvitende om at den kom over i feil side, over på den samme siden der de to løp.

Det første som traff John var bilens grill/front med det resultat at han ble kastet 10-15 meter framover. Tore var mer heldig, bilens speil traff han i siden, men uten at alvorlig skade oppstod. Da var det verre med John; hodeskade, høyre leggen brakk, kraftig vridning i anklene samt at ribben og knær ble påført alvorlige skader. Han var delvis ved bevissthet da ambulansefolkene fikk lagt han på båren og løftet han inn i bilen.

Han har i ettertid slitt med svimmelhet og vondt i nakken.

Politi kom også til skadestedet. Tore satt seg inn i politibilen og på turen tilbake til Tromsdalen lurte politimannen hvordan det hadde seg at de var ute og løp tidlig en lørdags morgen. Tore svarte som sant var et det gjorde de hver lørdags morgen – året rundt. Politimannen så lenge på Tore uten å si noe før han etter en stund sa (med glimt i øyet): ”Det burde vært vurdert å kjøre dere til et mentalsykehus i stedet for til et vanlig sykehus” J.

Du har kanskje selv noen erfaringer i trafikken du ønsker å dele med andre? Ente det er til fots, gående eller løpende. Eller på sykkel.

 

Legg igjen en kommentar