Ambisjoner, det er fali det …

Ambisjoner

Hva vil det si å ha ”ambisjoner”? Er det noe du har, eller noe du tar, eller noe du får, ja i det hele tatt; hvor kommer de fra disse ambisjonene?

Dersom du googler ordet ”ambisjon” får du svaret:

ambisjon

ambitionambição (ɑmbɪˈʃuːn) substantiv maskulin

  1. lyst til å hevde seg, ærgjerrighet ambition feminin ha politiske ambisjoner avoir des ambitions politiques
  2. plan el. forventning om å oppnå et ønsket mål ambition feminin ha ambisjoner om å lykkes

Her slår det meg at det er mange som har ambisjoner i denne verden. Politikere, idrettsutøvere, arbeidstagere, foreldre (på barnas vegne), ja jeg tror svaret er at de aller fleste har ambisjoner på en eller annen måte

Men det er ikke helt ”norsk” å ha ambisjoner, i hvert fall ikke uttalte ambisjoner. Og dersom vi skal tro ”Janteloven” skal vi ikke tro at vi er noe. Og vi skal ikke tro at vi er noe bedre enn de andre. Ifølge den samme Janteloven skal vi bøye hodene og ikke tro at vi er noe som helst sammenlignet med de andre.

Allikevel er det noen som våger å stikke hodet fram og sier de ”tror” de kan prestere noe som er bedre enn andre. Og de som gjør det OG som lykkes, blir heltene våre. De er det mange eksempler på. Her til lands kan vi se på Bjørgen, håndballjentene (og guttene) våre, Nansen, Amundsen, Thor Heyerdahl, Magnus Carlsen og mange, mange flere.

Men hva med alle de som ikke lykkes med ambisjonene sine, hvilket ettermæle får de?

Det er noe som heter at ”egen suksess er veldig bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte” J. Ja, sånn er det å være menneske, skadefryden er en sterk drift. Og den nevnte Janteloven, som også kan legge sterke føringer, bidrar heller ikke i retning av å gjøre ambisjonene kjent. Da slipper en å høre latteren fra tilskuerne, de som lenge hadde sett fram til å si ”var det ikke det jeg sa, han/hun klarte det ikke”.

Og nettopp derfor tror jeg mange holder ambisjonene sine for seg selv. Rett og slett fordi det er mer behagelig og ufarlig, du er ikke så utsatt når ingen vet om ambisjonene dine. Men det at du velger å holde ambisjonene dine for deg selv, tror du at det styrker sannsynligheten for at du når målene dine? Eller svekker det sannsynligheten?

Jeg tror at det milde presset en legger på seg selv når andre er kjent med ambisjonene dine uteblir når det bare er du selv som er kjent med dem, og dermed går du (kanskje?) glipp av noe som kan gi deg et ekstra push i anstrengelsene dine.

Men ok, dette ble jo veldig alvorlig og seriøst.  Jeg skal avslutte med noen (litt morsomme) sitater som handler om ambisjoner.

Ambisjon er et stoff som gjør de avhengige til potensielle galninger (Emilie M. Cioran)

Intet er godt nok hvis det står i din makt å gjøre det bedre (Kristine Bonnevie)

Jeg håper jeg blir historisk, det hadde vært deilig (Laila Dåvøy)

Jeg strever ikke etter sort limousin og regjeringstaburett (Siv Jensen)

Det er bare sportsmenn og idioter som hopper over gjerdet der det er høyest (Jesper Klein)

Hvis du legger lista høyt, må du også tåle en støyt (Anne B. Ragde)

Legg igjen en kommentar