I gode og onde dager

50aar

Disse ordene er det presten sier til paret som står foran ham. Ordene marker slutten på den seremonielle delen av vielsen og uttrykket er godt kjent. Offisiell statistikk sier at ca halvparten av de som vies, går fra hverandre etter noen år. Jeg er intet unntak fra den statistikken.

Men det er et forhold som har vart siden forelskelsen traff meg midt i panna en gang i 1967. Den utpekte var kledd i rødt, en i og for seg både forførende og henrivende farge, rødt fra topp til tå. Unntatt skoene da, de var sort. Jeg var bare 12 år den gangen, men sikkert både bråmoden og altfor tidlig voksen. Som du skjønner er det i år 50 år siden lidenskapen tok meg, og det er ingenting som tyder på at forholdet skal ta slutt.

I starten var det nok det som kalles ”avstandsforelskelse” for den utkårende het LFC som er forkortelsen for Liverpool Football Club og de befant seg langt, langt borte fra lille Tromsø der jeg kom til verden i 1955. LFC visste ikke om meg, men jeg hadde oppdaget de! Og for et forhold det har vært! Og fortsatt ER!

Men for å gå noe tilbake i tid. Grunnlaget for suksessen på sytti og åttitallet ble lagt i sekstiåra da det kom en skotte til klubben som het Bill Shankly og som ble sjef der. Han fikk klubben opp fra Nivå2 til Nivå 1 og den mannen er i dag både legendarisk og ikonisk blant LFC sine fans.

Sytti og åttitallet ble som nevnt to fantastiske tiår. Min utkårede vant og vant, trofé etter trofé ble hentet hjem til Anfield Road. Men ingen trær vokser inn i himmelen, det måtte ta slutt. Og det gjorde det til gangs. Bortskjemte og seiersvant fans over hele verden måtte svelge tungt og se at vårt elskede LFC sakket etter i konkurransen mot russiske rubler, amerikanske dollar og styrtrike forretningsfolk. Noen trofeer ble det riktig nok, men ikke i nærheten av det vi var vant til.

Mine 2 sønner født i h.h.v. 1985 og 1988 ble tidlig fans av LFC, men det holdt hardt for de noen ganger når LFC gikk tapende av banen og det toppet seg midt på nittitallet da de en dag forsiktig spurte ”Pappa, kanskje vi skal begynne å heie på et annet lag i England?” Men der støtte de på kvist! Den klare meldingen de fikk var at ”Man skifter ALDRI lag, ALDRI!”

Klar melding altså og temaet ble senere aldri gjentatt J, selvfølgelig! I gode og onde dager, i motvind og medvind, oppoverbakke eller nedoverbakke, i sol og regn, du skifter ikke klubb. ALDRI!

I år feirer vi altså 50 år sammen. Og vi ser lyst på tingene. På sekstitallet kom en sjef fra Scotland, i dag er sjefen en jovial tysker som jeg tror på. Og det er det fotballen handler om; Tro og Håp.

YNWA  

Legg igjen en kommentar