Å være skadet (og skaden ikke gir seg)

Å være skadet er det verste en idrettsutøver kan tenke seg. Det ene er den fysiske delen av det; ikke kunne trene som normalt osv. Det andre er det mentale; å komme ut av den gode rytmen, tanken på hva en taper av trening og grunnlag, og hvor lenge vil skaden hemme deg for å gjenoppta treningen. I tillegg kommer at du lett faller ut av treningsfellesskapet der de andre (skadefrie) boltrer seg. «Fillern» som de sier der sør når tingene virkelig skjærer seg, og i noen tilfeller «dobbelfillern» (men da er det skikkelig krise altså),da synes du synd på deg selv ?

Men det er det få andre som gjør. Du er i bunn og grunn veldig alene når du er skadet. Jeg vet at mange har kjent på dette, og selv er jeg intet unntak. Det hjelper veldig på når noen sender deg en mld eller ringer deg og spør om hvordan det går. Det at noen bryr seg har neppe fysisk og medisinsk effekt, men mentalt er det som å få en injeksjon av noe positivt.

Et alternativ til å sitte hjemme og vente til noen tar kontakt, er selvfølgelig å ta kontakt selv, eller jevnlig fore de du trener mest sammen med, holde de «varm» og oppdatert på skaden din og hvordan tingene utvikler seg. Det er i det hele tatt flere muligheter ? .

Skaden min oppstod for ca 8 uker siden og den utløsende faktor var sannsynligvis en langtur på is og hardt underlag i piggsko. Jeg trodde beina var herdet og sterk nok til å tåle en slik treningsøkt, men der tok jeg feil. Smertene i leggen kom riktignok to dager etter den nevnte langturen, men da gjorde jeg nok en tabbe; fortsatte å trene (med moderate smerter) hele uka fram til neste langtur. Men etter ca 15 km stoppet det av seg selv. Det sa pang i høyre leggmuskel og dett var dett. Full stopp ☹ .

I ukene som fulgte kjørte jeg på med massasje, akupunktur m.m. Leggmuskelen ble gradvis, men svært sakte, bedre. I noen uker gikk det slik, men sist lørdag var det tilnærmet stopp igjen. Og nå er det en drøy uke igjen til konkurranse i Barcelona (halvmaraton). Hva nå lille mann?

Som et siste (krampaktig) forsøk på å rekke dette løpet (11.februar) har jeg lagt bort løpeskoa og funnet fram skiene. Nå er det ski som gjelder de siste 2 ukene for på den måten å gi leggmuskelen den roen den den trenger for å komme i vater.

En liten løpetest gjør jeg allikevel. I dag fredag 2.februar løp jeg 2 km (uten smerter). Søndag skal jeg prøve 4 km, tirsdag 8 km på mølle og så gjøre en vurdering.

Ny statusrapport kommer om ca en uke.

Legg igjen en kommentar