Springeren tar en pause

Bloggen «Springeren» passerte 2 år i januar og tar nå en pause. Det har blitt ca 100 innlegg om alt mellom himmel og jord, sorger og gleder, skuffelser og det som verre er, surt og søtt, ditt og datt for å nevne noe 😊. Det har nok ikke blitt en «løpeblogg» i ordets egentlige forstand, vil flere med rette kunne hevde.

Takk til alle dere som via likerklikk, hjerteklikk, wowklikk, kommentarer osv. har gitt tilbakemeldinger underveis, det har inspirert og det har likhetstrekk med måten heia-rop fungerer under løp, spesielt på slutten. Slutt derfor aldri å heie på noen!

Å skrive er en øvelse i ensomhet. Ikke en påtvunget men høyst frivillig og selvvalgt ensomhet. Å skrive er å formidle, og da er det viktig å ha noe på hjertet. En som skriver ber leserne om å gi av sin tid. Sånt forplikter.

Men uansett, min egen skrivelyst er blitt tilfredsstilt og denne lysten har ført til at jeg nå er godt i gang med en bok som ikke handler om løping i det hele tatt, men tvert imot om det å gå. Og undertittelen til boka blir noe i retning av «å gå seg til et rikere liv». Boka skal etter planen komme ut i høst.

Bok nr to er også under planlegging der tema er min mor, om hennes oppvekst og om hennes liv for øvrig. Hovedpersonen selv passerte 87 like før jul og syntes at et bokprosjekt om henne hørtes ganske uinteressant ut😊. Det synes derimot ikke jeg.

Springeren tar altså en pause, hvor langvarig får tiden vise. Sammen med mine gode hjelpere når det gjelder trening og bloggskriving skal jeg gå i tenkeboksen. Så får vi se hva det ender opp med, men det blir sannsynligvis noe som har med løping å gjøre 😊.

Løperen derimot tar ikke pause. Et trenings- og konkurranseprogram for resten av året er allerede lagt. Rammene for sesongen 2020 er også lagt med både EM og VM på programmet.

I mellomtiden; lev livet!