Presentasjon av Antigone Abazi Nyborg

Springeren.no har i dag gleden av å presentere:

Antigone Abazi Nyborg, 40 år, gift, mor til to jenter, Ariana på 11 og Ennea på 9 år.  Jobber til daglig som jordmor på Universitetssykehuset i Tromsø. Har vært medlem i Tromsø Løpeklubb siden 2015. Innimellom jobb, barneaktiviteter og løping, jobber hun også som instruktør på Sats Elixia Tromsø.

Hvorfor ble du medlem i Tromsø løpeklubb?

Primært for å se hvor rask man kan bli ved å løpe sammen med noen, regelmessig og strukturert. Jeg har alltid likt å være i fysisk aktivitet, og har trent mer eller mindre allsidig siden jeg har vært barn. Aldri noe organisert, men mer som frilek. Jeg elsker å konkurrere, og når du er med i en klubb, er konkurranse ett av de viktige elementene.

Hva er fordelen ved å være med i en klubb?

Det er mange gode fordeler! Utrolig sosialt, man BLIR bedre av å trene sammen med noen som gjerne er bedre som deg. Noen å strekke seg etter, noen som løper like raskt/sakte som deg som du kan slåss med under trening. Dele gleden sammen med noen når du/andre gjør det bra. Klem og klapp på skuldra når det går dårlig. Når man trener i en klubb, får man en ny familie med på kjøpet. Man blir veldig fort glad i de man trener sammen med. Man har noe til felles.

Hvorfor løper du?

Fordi jeg er avhengig! Det er som dop. Du må bareJ. Elsker følelsen løpingen gir meg, «underveis» når jeg løper rolig og sammen med venner, følelsen «etterpå» når jeg er ferdig med de tøffe intervalløktene. Det er bare rett og slett deilig. Når jeg er i god form er det ekstra stas, men også de gangene jeg sliter. Liker følelsen av å pine meg selvJ

Hva er løpeglede for deg?

Å løpe ute! Kan til nøds løpe inne når været er ekstremt dårlig, men da er det sjeldent med glede, og heller mer plikt som «follow the plan for remaining in a good shape»

Har du noen ambisjoner/mål på kort eller lang sikt?

På kort sikt håper jeg å komme tilbake etter beinhinnebetennelse som har plaget meg siste året. Av den grunn, må ambisjonene justeres. Jeg er heldigvis lett trent (var i hvert fall det i mine unge dagerJ) og når jeg er skadefri, da går det som regel bra på løp, sett utfra mine forutsetninger. Målet må da være å komme meg under 40 min på mila, og under 1:30 på halvmaraton. På lang sikt håper jeg å være i såpass bra form at jeg kan holde tritt med mine to barn.

Hva er din beste løpsopplevelse?

Jeg har mange. Liker best lange turer i fjellet. Om jeg må velge en, må det være fra sist sommer sammen med to av mine løpevenninner fra Snarby til Tromsdalen, 35 km i nydelig natur. Å suse nedover fjellet i stor fart er ubeskrivelig.

Hva er din verste løpsopplevelse?

Hmmm, det må være en gang jeg og en venninne løp feil ufrivillig i 7 tima i strekk etter å ha rota oss bort et sted i Sand, Ryfylke. Det er 20 år siden sist, men kan fortsatt huske følelsen av å være utmatta og redd, for det ble fort mørkt.

Springeren takker for intervjuet og ønsker Antigone lykke til videre!