Etter Nice Halvmaraton

Et gammelt ord heter «Til lags åt alle kan ingen gjera». Men etter Nice ½ Maraton skjedde faktisk nettopp det; at alle 7 smilte og var glade og fornøyde etter løpet. Alle fikk det beste ut av seg selv og det vi var gode for akkurat på denne dagen. Hva vi tidligere har fått til eller drømmer om å få til i en gang i nær framtid spilte absolutt ingen rolle i det hele tatt! Smilene og replikkene satt løst utover dagen og kvelden, ja faktisk lenge etter at det var blitt mørkt ute. Detaljer fra timene etter mørkets frambrudd forblir innen en engere krets.

Men detaljer fra det som skjedde tidligere på dagen, mens det ennå var lyst og solen skinte på oss, det skal du som leser dette få. Bortimot alle som skal løpe konkurranse sover dårlig og våkner tidlig på morran den siste natta. Sånn er det bare. Starten gikk kl 8 og de fleste av oss våkna rundt 5. DET er tidlig! Hotellet serverte ikke frokost før langt utpå dagen, kl 7, og det ER for sent for en langdistanseløper. Ferdig snakka. Men det skal hotellet ha, de fixa en frokostboks som kunne hentes kl 6. Og vi dit!

Vel, de sier at man skal være nervøs før en konkurranse, at det er naturlig og alt det der. I så fall var jeg i godt gjenge mellom kl 6 og 7, da ble det nemlig satt dagens eneste personlige rekord med fem (5) dobesøk på under 60 minutter. Det er sterkt og krever sitt!

I samlet flott forlot vi hotellet halv åtte, og med ½ time til start var vi i skarp rute. Lett nervøs stemning preget gjengen; hva ville dagen bringe? Bare et par timer tidligere høljet regnet ned, det blåste nordavind fra alle kanter og det var skikkelig ufyselig. Men så; som ut av intet stakk solen fram, regnet opphørte og vinden stilnet. Det var som et under.

15 minutter før start stod vi klar og trippet. Klokka ble etter hvert åtte og hvilepulsen var et sted mellom 90 og 100. Da klokka passerte åtte skjedde det ingenting. Det gjorde det heller ikke kvart over åtte, ikke før klokka var halv ni kom vi oss avgårde, noe som skyldtes at politiet ikke var fornøyd med sikkerhetstiltakene. Betryggende spør du meg!

Klar ferdig gå! Klokka halv ni gikk startskuddet, og vårens vakreste (for noen) var i gang. Her på bloggen skal vi gjøre historien kort og hoppe ca halvannen time fram i tid. For da var nemlig alle i mål! Og det på sterke tider. Alle som en klarte å ta ut det vi var gode for. En som spesielt MÅ nevnes er Kurt. Denne unge, ferske, friske gutten løp sitt liv halvmaratonløp og perset med fire (4)! minutter i en trase som stedvis var krevende nok. What’s next for den karen? Den som lever får se.

Jon Geir overrasket i hvert fall oss andre. Den skadeutsatte karen som ikke har løpt konkurranse på lang, lang tid fullførte med stil og en god tid. Han har noe på gang.

Nyopererte Eirik må også nevnes. Som ved et Guds under var han ikke bare et helt støtteapparat i seg selv, i tillegg LØP han ti-kilometeren i konkurransen, og det samtidig som han heiet, coachet og løp med en ryggsekk full av klær, flasker, bars osv. med tanke på forpleiningen av oss andre. Den gutten skal få være med på flere turer!! Det er vi alle enige om.

Sverre må også nevnes, du husker fra forrige blogginnlegget at det var han som løp maraton i Paris for tre uker siden. Jeg hadde veddet hatten min på at han i hvert ikke ville klare å komme UNDER 1.30 men han gjorde min skepsis til skamme og kom inn på lave 1.29 etter en formidabel arbeidsinnsats de siste kilometerne. Men så var han også den som var mest sliten av oss alle, det vet jeg for jeg stod og ventet på dem da de i tur og orden kom over målstreken. Og Sverre hadde gitt alt og segnet om sekunder etter målpassering. Sånn skal det være. Respekt. Et eksempel til etterfølgelse.

Rune, Rolf og Alf løp det de var gode for. Det de har til felles er at de har mye å gå på alle tre før de er tilbake på gamle høyder. Men sånn er det. På lange løp får man ingenting gratis, absolutt ingenting. Du får som regel ut det du har satt inn, du får i hvert ikke ut MER enn du har satt inn, men det hender at du får ut mindre.

Da er alle nevnt og ingen glemt. Det vi framover kommer til å ta med oss, er gleden over delte opplevelser, noe felles som skaper samhold og relasjoner. Noe som ikke har med tider å gjøre, men om fellesskap.