Ukens løpeprofil – Kari Jakola

I dagens innlegg på Springeren.no er det Kari Jakola (47) i Tromsø Løpeklubb som presenteres. Kari jobber til daglig som Cabin Crew i Widerøes Flyveselskap, og hun har vært medlem i klubben siden 2008.

Springeren.no har vært så heldig å få å intervjue henne om det å drive med løping og være med i en løpeklubb.

Hvorfor ble du medlem i Tromsø Løpeklubb?

Jeg ble med i løpeklubben for å få være med i ett løpemiljø. Jeg bodde da i Vestre Jakobselv og var kun med på treninger når jeg var på jobb i Tromsø. Men det var alltid stor glede de gangene jeg kunne få være med å delta på fellestrening i Tromsø.

Hva er fordelen ved å være med i en klubb?

Å, det er mange det! For det første er det fantastisk berikende å få løpe med andre som deler den samme lidenskapen som deg. Du klarer å prestere bedre når du løper med litt konkurranse på trening. Jeg synes det er fryktelig tungt å trene hardøkter på egen hånd, da blir det fort blåbærplukking og andre sysler. Tromsø Løpeklubb er en klubb med ett bredt spekter av mennesker i forskjellige aldre og ambisjonsnivå og det er det som er så utrolig flott. Jeg har også fått så mange gode venner og nære relasjoner i klubben i løpet av årene jeg har vært der.

Hvorfor løper du?

Jeg løper fordi jeg enkelt og greit liker å løpe. Løping gjør meg glad. Har jeg noe jeg grubler på eller bekymrer meg for er løping den beste måten å få løst problemet på. Pluss at løping gjør meg både fysisk og psykisk robust. Jeg har en jobb som gir en uforutsigbar livsstil, og desto viktigere er det å holde seg i god form.

Hva er løpeglede for deg?

Løpeglede er å løpe i terrenget. Når jeg føler at jeg og naturen spiller på lag. Når kroppen kjennes lett ut, og beinplasseringen sitter over stokk og stein. Når jeg kan løpe i regn, sol, skog, myr og mark og trekke inn alle duftene i naturen da føler jeg ekte glede.

Har du noen ambisjoner/mål på kort eller lang sikt, i så fall hvilke?

Jeg og Maria skal delta på Rockman i Lysefjorden i August. Det er ett swimrun. Altså løping med litt svømming innimellom løpingen. Det er absolutt sesongen store mål og komme helskinnet gjennom det. Samt at jeg håper jeg kan få muligheten til å delta i Tromsø Mountain Ultra igjen i år.

Hva er din beste løpsopplevelse?

Det er nok Tromsø Mountain Ultra 2016 hvor jeg løp med mine løpevenninner Cecilie og Gerd. Nydelig løp i vakker natur. Det var mitt første langløp og jeg var utrolig stolt over å klare det. Samt at Rockman i Lysefjorden med Maria samme høst var en utrolig seier for oss begge.

Hva er din verste løpsopplevelse?

Jeg kan egentlig ikke huske noen spesielle løp her. Det er jo alltid slik at det går litt opp og ned, i løp. Men det har aldri vært helt krise som jeg kommer på (mulig jeg har fortrengt noe her). Men en opplevelse som gjorde ett sterkt inntrykk på meg var Birken i 2015. Da var vi noen jenter fra klubben på Lillehammer. Etter målgang satt vi samlet og ventet på Gerd. Da hun kom var hun ganske opprørt. Da viste det seg at en ung gutt hadde falt i løypa og var bevisstløs. Løpere løp rundt han og fortsatte sitt eget løp. Gerd som er sykepleier stanset selvsagt ved gutten og de fikk hjelp. Hun ble der til noen overtok og fortsatte deretter sitt løp. Dette rystet oss alle! Du springer rett og slett ikke over eller forbi bevisstløse mennesker! Slike hendelser skulle ikke forekommet i sporten vår!

Noe annet du har lyst å nevne?

Ja jeg vil bare si at jeg er takknemlig for å få være med i en så flott klubb. Jeg føler sterk tilhørighet selv om jeg ikke er den flittigste til å være på fellestreninger 🙂

Tusen takk for at du stilte opp Kari og lykke til videre!