Ukens løpeprofil – Sander Pedersen Markussen

I dagens innlegg på Springeren.no er det Sander Pedersen Markussen i Tromsø Løpeklubb som presenteres. Sander jobber til daglig som massør på KNA Massasje, studerer økonomi og administrasjon, og har vært medlem i klubben siden 2018.

Springeren.no har vært så heldig å få å intervjue han om det å drive med løping og være med i en løpeklubb.

Hvorfor ble du medlem i Tromsø Løpeklubb?

Det startet sånn smått i 2014 og dyrkes en interesse for fjelløping. Det var ikke snakk om mange timene, men jeg likte den friske luften, møtet med naturen og det at man kunne komme seg litt unna byen. Interessen ble enda større i 2015 da jeg og en god kompis, Andreas, virkelig begynte å samle fjelltopper og dette la nok grunnlaget for veien jeg har valgt i dag. I 2016 tok jeg endelig et vettig valg idrettslig og sluttet med fotball. Dette åpnet muligheten for å bruke mere tid på fjellet og på løpingen.

Det var likevel ikke før i januar 2018 jeg endelig tok mitt andre gode idrettslige valg og jeg ble medlem av løpeklubben. Etter å ha drevet med løping på hobbybasis i noen år, blitt dratt med på noen løpeklubbøkter av både Andreas og Stian, deltatt på noen mindre og større løp, og hatt sporadiske innslag av gode treningsperioder ville jeg ta det opp noen nivå. Jeg hadde kjent en stadig økende motivasjon for å bli en bedre løper, men til dette ville jeg trenge hjelp. Jeg kunne ikke bare gå rundt å surre på fjellet hvis jeg ville bli en bedre løper. Det å forstå hva slags trening som funker men også det å faktisk gjennomføre var viktigst for meg. Dette har jeg fått i løpeklubben og har ikke angret et sekund på valget mitt.

Hva er fordelen ved å være med i en klubb?

Løpeklubben er en stor gjeng forskjellige individer med ulikt nivå, ulike mål/ambisjoner, og ulik bakgrunn. Her har du mulighet å få faglig påfyll før, under og etter økter. Du får hjelp til gjennomføring av økter enten du trenger motivasjon eller bare vite hvilken fart du skal løpe på. Du har noen faste tidspunkt for øktene og det blir vanskeligere å utsette eller droppe øktene. Det er sosialt og du bygger mange gode relasjoner som du ikke bare ser verdien av på trening, men også i hverdagen. Det finnes mange fordeler og hvilke man ser etter vil nok være svært forskjellig. Uansett hvilke fordeler du ser etter vil du nyte godt av totalpakken du får ved å være medlem.

Hvorfor løper du?

Løping er en enkel og ærlig idrett. Det er en kamp mot deg selv, både fysisk og psykisk. Har du trent godt over tid vil du få betalt for det. Har du trent dårlig vil du straffes. Jeg ønsker å tilbakelegge fleste mulig kilometer og høydemeter på raskest mulig tid og satser derfor mot langdistanseløp. Det er det eneste naturlige valget da jeg er en tung, treg løper som i tillegg hater å være andpusten. Men jeg elsker å ha ondt i kropp og muskler. 

Jeg er også ekstremt glad i bakverk og rødcola (cola med sukker). Jo mer jeg løper, jo mere bakverk og cola kan jeg innta <3

Hva er løpeglede for deg?

For meg kan den komme i to former. Den første er de dagene alt fungerer som det skal. Du føler kraften i hvert steg du tar, du har ikke noe ubehag i muskler eller skjellet, og du kjenner at lungene og blodpumpa jobber optimalt. Den andre kommer av opplevelsen. Det kan være grått, kjipt og surt men du løper likevel innover tåkelagte Tromsdalen, henter høydemeter på høydemeter oppover Tromsdalstinden, og plutselig så står du der med akkurat den utsikten du håpte på. En tåkelagt by, solen i øyene og kun synet av fjellets råe natur. Uansett hvor jævlig du måtte ha følt deg på tur oppover vil dette være glemt sekundet du opplever noe sånt.

Har du noen ambisjoner/mål på kort eller lang sikt, i så fall hvilke?

Årets store mål er Tromsø Skyrace Hamperokken den 3. august og MSM trippelen tre uker senere. Har ikke løpt noe tilsvarende Tromsø Skyrace og utrolig mye kan skje, men med god trening i sommer håper jeg å kunne løpe inn til respektabel plassering. Under MSM trippelen har jeg et klart mål om pallplassering. På lang sikt og høyt oppe på bucketlisten min har jeg og en dag kunne løpe Ultra-Trail du Mont-Blanc (UTMB). Når man først er i gang med å tenke stort ville det vært rått å kunne representere nasjonen i VM ultraterreng.

Hva er din beste løpsopplevelse?

Har hatt tre gode løp i år som alle kan nevnes av forskjellige grunner. Barcelona halvmaraton, aldri følt en kropp som har spilt mere på lag. Kielder maraton, 3. plass. Men det beste må være KRS Ultra 60km som var NM i terrengultra i år. Etter en tøff start fikk man det enda tøffere mellom km 14-20. Ingenting fungerte som det skulle, en etter en rykket ifra og man endte opp i ingenmannsland. Jeg var litt frem og tilbake mellom 20-22 plass i løpet av disse kilometerne. Målet om topp 10 plassering så umulig ut og jeg vurderte sterkt å bryte løpet. Men jeg visste at det snart skulle gå nedover i terrenget, noe som er min styrke. Kroppen våknet litt etter litt. Hentet en, to, tre mann. Nå var kroppen virkelig på lag, ustoppelig. Ingen smerte. Bare et blikk som jaktet neste person i løypa. På nest siste matstasjon, 15km før mål, spør jeg de som står der «hvordan ligger jeg an?». «Tror du ligger på 10. plass akkurat nå». Jeg visste jeg hadde løpt meg opp noen plasser, men opp til 10.? For en enorm boost det var. Inn til mål klarte jeg å løpe inn ytterligere to mann og endte på 8. plass. Det tok noen minutter før jeg innså at løpet faktisk var over og at målet var nådd. Da ble det felt noen tårer. Magisk øyeblikk.

Hva er din verste løpsopplevelse?

Km 14-20 under KRS Ultra nevnt ovenfor

Takk for at du stilte opp Sander og lykke til videre!