Ukens løpeprofil – Bjørnar Leithe Borch

I dagens innlegg på Springeren.no er det Bjørnar Leithe Borch (48) i Tromsø Løpeklubb som presenteres. Bjørnar jobber til daglig på UNN, og har vært medlem i klubben siden 2007.

Springeren.no har vært så heldig å få å intervjue han om det å drive med løping og være med i en løpeklubb.

Hvorfor ble du medlem i Tromsø Løpeklubb?

Jeg ble med fordi jeg først og fremst trengte å få opp kondisjonen etter år med små barn, og lite trening. Målet var å kunne komme i en kondisjon der fjellvandring skulle være en enkel greie igjen. Var ikke løping som hovedmotivator faktisk, men det tok av etterhvert, heldigvis.

En far til en venn av minstemann i barnehagen ( nå 19 år) kjente en hekta løper som skulle stifte en klubb for mosjonister. Kunne være en ide sa han. Han heter Jon Geir….Resten av  historien kjenner vi. I dag er Jon Geir en av mine nærmeste, og beste venner!

Hva er fordelen ved å være med i en klubb?

Den desidert største fordelen er å kunne møte likesinnede som kan prate ubesværet om løping, puls, skader, perser osv uten at det oppleves som sært, skryt eller syt. I tillegg kommer den sosiale biten der man får venner for livet!

Hvorfor løper du?

To grunner. Den første er rett og slett å ha en god følelse av å leve. Man kjenner livet godt gjennom slit og pæs. Det å ha en kropp som fungerer er svært viktig, og viktigere jo eldre man blir. Ingenting kommer gratis, kun forfallet.

Den andre grunnen er gleden av fellesskap med andre. I tillegg til å være i stand til lange løpeturer etter jobb i fjellet, både sommer og vinter, uten å være sengeliggende etterpå.

Hva er løpeglede for deg?

Rein løpeglede er de lange rolige turene opp og ned fjell og daler. Da trives jeg svært godt. Det merker man hvor viktig er når man dessverre har gått skadet mer enn ett år, pga for stor trøkk på løpingen. Det er den litt leie prisen, men man kommer over det når kropp og hode er sterk.

Har du noen ambisjoner/mål på kort eller lang sikt, i så fall hvilke?

På kort sikt er min soleklare ambisjon å igjen kunne løpe som normalt etter at jeg er blitt friskmeldt fra skaden, en langsgående revne i en muskel/sene (meget smertefult).

På lang sikt er det Krokenmila mai 2020. Da skal jeg løpe hare for Alf på sub 38… Ja vi har avtalt det, med litt glimt i øyekroken. Må ha litt store mål i eplekjekke stunder.

Hva er din beste løpsopplevelse?

Som løper og friluftsmann, er det spesielt de lange og bratte fjelløpene som har vært de beste. Der er det flere. MSM Ultra, Skåla Opp, Tromsdalstinden Skyrace.

Skal jeg trekke ut ett løp må det bli Tromsdalstinden Skyrace 2017. Tøft og hardt ( to DNF på Hamperokken tidligere), og en ekstremt lykkefølelse å fullføre dette. Og Sans Senja 2017… Stor lykke også det.

Hva er din verste løpsopplevelse?

Ikke vanskelig; Tallin helmaraton 2011. To lårmuskler nektet på 36 km å bevege seg en mm. Stod som en fugl fønix i 15 min på ett sted og lot som at jeg så på utsikten ut over elva. Fant en lyktestolpe. Lå an til 3.30 i mål. Brukte vel ca 1 time de siste 8 km. Ekstremt vondt, men ville ikke gi meg uansett smerte. Sta er man, av og til heldigvis??

Tusen takk for at du stilte opp Bjørnar og lykke til videre!