Dagens portrett: Hilde Aders – mer enn bare en løper

Navn: Hilde Aders

Alder: 28

Aktuell med: Flytter til Oslo i august

Jobb: Lærer

Trener: Kristian Ulriksen

Klubb: Kvæfjord Idrettslag

Ambisjoner: Løpe maraton i høst under 2.40 og generelt bli en enda bedre løper

Hilde Aders; mer enn bare en løper.

I dagens innlegg på Springeren.no kan du lese et portrett-intervju med løperen Hilde Aders, Kvæfjord Idrettslag, en løper av stort format både nasjonalt og internasjonalt. Og sosialt.

Hilde Aders kom til Tromsø Løpeklubb i 2012, det samme året som klubben feiret sitt 5.årsjubileum. I forbindelse med jubileet arrangerte klubben en samling der det ble jobbet med både visjon og verdier for klubben. Allerede her markerte Hilde seg som en engasjert person med et perspektiv langt utover sine egne ambisjoner.

I årene som gikk ble hun bare bedre og bedre som løper. Alle som er interessert i løping har kunnet følge med i hennes utvikling og prestasjoner på lange og tunge løp. Det vil føre for langt å ramse opp alt, men kanskje står førsteplassene på Oslo Maraton i 2015 og 2017 høyt på hennes merittliste. For de spesielt interesserte kan nevnes at da Hilde løp maraton i Tromsø i 2012 kom hun inn på tiden 3.32,25.

3 år senere vant hun Oslo Maraton på 2.52,35 – med andre ord 40 minutter raskere. Man kan bare prøve å forestille seg hvor mye trening som ligger bak. Og ikke nok med det; i 2017 gjentok hun bedriften og kom først i mål 13 minutter før nr 2. For en løper!!

Det er imidlertid andre sider ved Hilde jeg ønsker å framheve i dette innlegget. Det er på treningene man oftest treffer hverandre. Her møter man kjente, personer som deler den samme interessen som du. Å komme ny inn på en sånn arena kan være en utfordring, spesielt dersom du ikke kjenner noen der fra før. En av verdiene i klubben er å være inkluderende, en verdi som Hilde gjennom sin væremåte overfor andre har ivaretatt og satt ut i praksis når nye personer dukket opp på trening.

Hilde tok et spesielt initiativ i 2014. Da inviterte hun klubben til å være med på «Pannekaka», et lokalt løp i hjembygda Kvæfjord. Flere i klubben takket ja til dette og da startskuddet gikk var vi 10 stk. fra klubben som løp. Alle som en var vi innkvartert i galleriet til mamma Anne der vi lå på madrasser og flatseng. Anne sørget i tillegg for at vi ikke led noen nød under oppholdet, jeg tror det gikk mange brød i løpet av den helga.

Å ta initiativ til å komme sammen, invitere andre hjem til seg på nydelig hjemmelaget mat til glede for løpevenner; der har Hilde vært i fremste rekke, noe som i veldig stor grad har bidratt til å styrke miljø og indre samhold. Over tid har sånne ting enorm betydning for en klubb.

En klubb driver seg ikke selv. Det er mange funksjoner som skal fylles, det være seg styrearbeid, trenerjobb, dugnad og mye annet. Til dette er det behov for personer som engasjerer seg, uten slike personer får man ikke mye gjort. Hilde har i den sammenheng vært et forbilde, senest i forbindelse med «Juniorkarusellen» som klubben arrangerte for første gang i 2018, og også i 2019. Hilde meldte seg til tjeneste og stod distansen helt ut med samme entusiasme og iver som hun viser når hun løper.

Noe av det siste som så langt er notert på Hildes løpe-cv er Harstad Sparebanks Idrettspris 2018. Den fikk hun etter å ha vært nominert ikke mindre enn 4 ganger. Det må være rekord det også.

Hilde er nå på flyttefot fra nord til sør, fra Tromsø der hun har bodd de siste årene til Oslo der ny jobb og nye treningsomgivelser. Men før det rekker hun løpe Hadsel Maraton søndag 4.august. Et intervju med Springeren.no ble det også tid til:

Du har i flere år vært medlem i en løpeklubb. Hva vil du spesielt nevne som for deg har vært viktig i den forbindelse?

For det første at man er så mange personer fra ulike aldersklasser og miljøer som er samlet fordi vi alle har en lidenskap for løping. Jeg har blitt kjent med mye flotte og trivelige folk i klubben. For det andre at jeg har lært masse og utviklet meg som løper. I løpeklubben ble jeg introdusert for både skyrace og ultraløping som har bragt meg til stilige fjell og vakker natur i både inn- og utland, og jeg har lært meg å sette treningen mer i system gjennom planlegging av både hardøkter og hviledager.

Hva er det løpingen gir deg?

Løping gir meg mestringsfølelse. Det for eksempel å klare en hard intervalløkt eller langtur man har gruet seg litt til, det å sette pers på en distanse, det å komme til toppen av et fjell, det å klare å stå opp tidlig om morgenen før jobb og jogge 12km i Balsfjordvinden på glatta, det å kjenne at man må jobbe på og at det er liv i kroppen. Løpingen er også sosial. Som sagt er det gjennom løpingen jeg har fått mange av mine beste venner, og ingen ting er som å skravle og skravle mens man jogger rundt omkring. Da flyr tida.

Hva er løpeglede for deg?

  • Når man sjøl og andre lykkes med å nå målene sine samtidig. Det er glad ++
  • Springe og så bade etterpå.
  • Medvind og motbakke
  • Langtur med litt fart som går bra

Hvordan vil flyttingen til Oslo kunne endre dine løpsferdigheter?

Jeg ser for meg at jeg for det første lettere kan delta i en rekke konkurranser som kan gjøre meg til en bedre løper. For eksempel å få med meg noen 3000m og 5000m på bane i felt der det bare er å prøve og henge på. For det andre er vintersesongen en smule kortere enn i Tromsø, og det er billigere og mindre reisetid å reise til løp. Da tenker jeg på halvmaraton og maraton i utlandet, men også på fristende motbakkeløp på Vestlandet.

Hvilke mål og ambisjoner har du for løpingen på kort og lang sikt?

På kort sikt er målet å klare under 2.40 på maraton. Men jeg har lyst til å bli skikkelig god på maraton, men jeg er litt sånn steg for steg-dame så det tar litt tid. Til nå har jeg blitt litt raskere hvert år, og det er ikke umulig å løpe fortere. I år ble jeg tatt ut til EM i motbakke, og det var utrolig gøy. Jeg tenker jo egentlig at jeg kan kombinere litt maraton- og motbakkeløping, men den diskusjonen får jeg ta med treneren etter Berlin i år. Når jeg er ferdig med maratonløpinga vil jeg bruke utholdenheten min i fjellet på ultraløp.

Hva vil du si er din beste løpsopplevelse?

Å vinne Oslo maraton første gang står høyt, for det kom så utrolig overraskende på meg. Jeg husker Cecilie ropte halvveis at jeg ledet og at jeg bare tenkte at «dette er nok ikke så lurt», men så holdt det helt inn og det var bare helt uvirkelig og Kathrine ropte hurra å andre sida av gjerdet etter målgang og Antigone løfta meg opp og snurra meg rundt og jeg var superglad og det var sol og det hele ble avslutta med taco hos tante og så tidenes epleslang med Yngvild etter mørkets frembrudd. (Epleslang er en kuriositet når du kommer fra Nord-Norge).

Hva vil du si er din verste løpsopplevelse?

Der har jeg ei ganske lang liste. Første gang jeg deltok på barneløp hjemme i Kvæfjord og sprang 2 runder rundt rådhuset fikk sting og kom nest sist. Det var helt forferdelig og da bestemte jeg meg for å aldri løpe mer … Ellers VM i ultraterreng i Portugal. Det var i november og vi fløy fra kulda i Tromsø og ned til varmen i Portugal hvor det var 35 varmegrader og hetebølge. Løpet starta klokka 0500 på morgenen og det var tålelig helt til sola stod opp klokka 0800. Da ble det forferdelig varmt og jeg gikk tom for vann flere ganger. Da jeg kom til 65km tenkte at nå er det jo bare en runde rundt Tromsøya igjen, men det er jo ganske langt egentlig og til slutt begynte jeg å gråte fordi jeg var lei av å se så mange steiner i fjellet. I tillegg var det et annet lokalt kort løp i samme løype, men det visste ikke jeg, så de siste 5km inn til mål trodde jeg at jeg ble tatt igjen av 50 damer, og det hjalp ikke på selvfølelsen. Da jeg kom i mål kjentes kroppen helt forferdelig og jeg hadde gnagsår både på beina, under armene og på hele ryggen og jeg fikk ikke puste ordentlig siden de av en eller anna grunn båla veldig mye langs løypa i varmen og jeg hadde pusta inn mye aske. Fikk ikke sove natta etter løpet og var helt ødelagt lenge etterpå.

Hvilke prestasjoner har du lyst til å trekke fram i din løpekarriere så langt?

  • Hornindal Rundt kaller seg «Norges tøffeste fjelløp» med god grunn, og jeg er egentlig litt stolt over å ha fullført det 2 ganger.
  • 3. plass i Dolomite Skyrace i 2017 var stort
  • Pers og NM-gull på halvmaraton i år etter at jeg fikk null søvn siden det var nattklubb i etasjen under hotellrommet mitt. Jeg lå og gråt og var forbanna og angra på at jeg hadde dratt til Sandnes helt til klubben stengte 0330 og var skikkelig stressa morgenen etter pga søvnmangel. Natta etter var jeg jo superglad for at jeg hadde dratt dit, og jeg fikk bytta rom.

Er det noe annet du har lyst å si i forbindelse med løpingen?

Det har vært skikkelig artig å arrangere Juniorkarusellen i Tromsø. Hadde aldri trodd at det skulle komme så mange som 200 unger på løpene, og de gir alt de har fra start! Man ser også at det kan komme mange bra løpstalenter fra Tromsø i framtiden, det kan vi glede oss til 😊.

Til slutt:

Takk for praten Hilde. Det er mange som kommer til å savne deg, både i og utenfor løpemiljøet. Når det gjelder det du sier om mange bra løpstalenter fra Tromsø i framtiden, er det å håpe at du får veldig rett i det.

Lykke til med flytting, nytt miljø og med maraton i Berlin 29.september!