Etter Oslo Maraton – en hyllest

For en dag, for en arrangør, for et arrangement! Ja, årets Oslo Maraton var et kinderegg av de sjeldne. Værgudene slo seg løs noe helt vanvittig og en blå himmel bare understreket det hele. Takk til værgudene, alt er så mye hyggeligere når solen skinner.

              Arrangøren har hatt en helt ubegripelig jobb med å regissere det hele; barneløp for barn helt ned til fire år, familieløp, løp for de litt større barna, speaker, oppvarming med Friskis & Svettis også for de minste, ja det var i det hele et tatt veldig proft opplegg for barna på Barnas Maraton.

              Arrangementet ellers; Oslo Maraton er et arrangement for de store masser. Det er ikke bare eliten som preger gatene, løpere på alle nivåer, i alle mulige aldersklasser og vektklasser presser seg til det ytterste for å komme i mål. Og alle belønnes helt likt, med hver sin flotte medalje. En fyr jeg møtte etter løpet hadde medaljen hengende rundt halsen og sola skinte på den som om den var av gull. «Vant du gull i dag» sa jeg i forbifarten. «Ja, det føles i hvert fall sånn» var svaret jeg fikk 😊.

              En av deltagerne på årets Oslo Maraton var mitt barnebarn. Hun er 8 år og deltok i år for femte gang. Løpeglede er ordet jeg mest av alt assosierer med hennes deltagelse. Og det er vel derfor hun år etter år vil være med både her i Oslo hvor hun bor og i Tromsø på Labb & Line løpet. Kanskje har bestefarens samlinger av medaljer inspirerte henne litt, men jeg tror allikevel at det er hennes egen mestringsfølelse som er saken, ikke andres medaljer.

Prestasjoner ellers på Oslo Maraton som jeg merket meg:

Aller først må Magnus Warvik nevnes som vant årets trippel, altså summen av helmaraton, halvmaraton og mila. En helt fantastisk prestasjon av Magnus som for noen år siden var medlem av Tromsø Løpeklubb, men som nå er medlem av NTNUI-friidrett i Trondheim der han studerer. Tidene var 2.28,26 – 1.19,21 – 41.35. En prestasjon få gjør etter han.

              Også Fredrik Sætran fra BUL Tromsø gjorde sine saker bra med 31,49 på 10 KM, det gjelder også Bendik Blix i klassen 16-17 år, han løp inn på 34,10 på mila.

              Nevnes må også de mange heltene som lå aller bakerst i feltet. De løp litt, gikk litt og løp litt igjen. I mål skulle de, koste hva det koste ville. Jeg slutter aldri å la meg imponere av den innsatsviljen enkelte utviser i sammenhenger som dette. Jeg har sett det i Oslo, sett det i Berlin, sett det i København og i Tromsø, og flere andre steder.

Hva så med Springeren selv? La det være sagt med en gang; det ble et smileløp fra start til mål. Været, deltagerne, publikum og stemningen gjorde løpet til en fest. Pers ble det ikke, langt ifra, men du verden så mange fine øyeblikk det var. Det første kom etter ca 8 km (på halvmaraton), der stod det 3-4 gutter, neppe mere enn 10 år gamle. De heiet og ropte og da jeg nærmet med ropte den ene «der kommer en legende». Det ble high-five og i et lite sekund følte jeg meg både høy og mørk, men det var før jeg hørte hvor godt de lo over kompisens påfunn 😊.

              Traseen gikk også gjennom Vigelandsparken, i seg selv et smykke i landets hovedstad, og det å løpe her var vakkert. Det var det også i store deler av traseen ellers hvor vi ble tatt med gjennom vanvittig mange av byens gater.

              Publikummere var det faktisk en del av, og heing og applaus blir det aldri for mye av. Det er bare så vanvittig inspirerende akkurat dette, viktig å huske på neste gang en er tilskuer selv.

Alt i alt Oslo Maraton, keep up the good speed. Dere leverer, alle du mange hundre frivillige som gjør en fantastisk jobb for at andre skal få en god løpsopplevelse.

              See You Next Year 😊.