Egoisme vs Altruisme

Leste en spennende blogg forleden der Andreas Joki Arild siterte den amerikanske menneskerettsforkjemperen Martin Luther King Jr. Der ble ordet «altruisme» brukt. Jeg måtte google dette uttrykket som betyr det motsatte av egoisme.

              Hvem har vel lyst til å bli kalt en egoist? Det er ikke akkurat en prisbelønt og prisverdig etikett i vår tid, snarere tvert imot, men hva er jeg når alt kommer til alt?

Altruisme går ut på at man skal tjene andre til fortrengsel for seg selv. Dette er det etiske syn som er mest utbredt, praktisk talt alle tenkere etter filosofiens glansperiode i antikkens Hellas har forsvart holdninger som i større eller mindre grad kan sies å være altruistiske.

Det høres forbilledlig ut, det å tjene andre til fortrengsel for seg selv, og tankene mine går til Mor Theresa og de handlinger og idealer hun representerte.

Hva med egoisten da? Egoisme er en tenke- og handlemåte som utelukkende tar sikte på å fremme ens eget vel, og som bare tar hensyn til andres vel når det kan tjene egeninteressen. Egoisten er en person som handler i egeninteresse, ga handlingene kan beskrives som egoistisk.

Dersom jeg ble tvunget til å velge side, hvilken side ville jeg velge da? Heldigvis behøver vi ikke velge det ene eller det andre, et slikt valg tilhører teoriens verden, men når regnestykket mitt summeres; hvor havner jeg da?

Å spørre seg selv og samtidig svare, er en ganske krevende oppgave. Svaret ligger for de fleste av oss et sted mellom ytterpunktene, men spørsmålet er fortsatt hvor på linjen svaret mitt ligger?

              Jeg kjenner mange i byen vår som gjør en stor innsats for andre mennesker. Daglig utfører de altruistiske handlinger, i det godes tjeneste. Alle kan vi gjøre litt, ditt og mitt bidrag utgjør en forskjell, i sum en stor forskjell.

I tillegg til bloggen til Andreas Joki Arild leste jeg også et intervju med den tidligere fagforeningsmannen, arbeidsmannen, minister m.m. Thorbjørn Berntsen. Han uttrykker stor skepsis til kravmentaliteten, både på arbeidstager- og på arbeidsgiversiden. «Vi vi ha mer» – kravet byr han imot, han mener det tilhører en tid som var, da brødboksen var tom, mens den nå er så full at vi ikke lenger får igjen lokket på den (hans egne ord).

              Egoismen er ikke et vakkert syn når den utfolder seg i åpent dagslys. Men altruisten må også ta vare på seg selv, hvem skulle ellers gjøre det?