Det kan ta et helt liv å finne seg selv

  • Hvor er det man skal lete?
  • Hvordan skal man gå fram?
  • Har du stilt deg selv spørsmålet; hvem er jeg?

Jeg tror ikke du behøver å gå 3 mnd i kloster for å finne svar på disse spørsmålene. På samme måte tror jeg heller ikke du behøver å gjøre radikale og drastiske endringer i livet ditt, som for eksempel å skille deg, flytte på en øde øy eller selge alle tingene dine og bo i telt året rundt.

Men noe må du gjøre. Og viktigst av alt; jeg tror du må være tålmodig med deg selv, og du må gi deg selv tid. Tid til å være alene med deg selv, tid til å la tankene dine drive fritt. Kanskje vil det kunne fungere for deg å la stillheten være din ramme. Slå av alt som lager lyder (TV, radio, mobil osv), slå av de elektriske lysene og tenne stearinlys i stedet.

Nyttårsforsetter skal man ikke ha for mange av. Kanskje skal det eneste for 2020 være å bli bedre kjent med seg selv? Alder spiller ingen rolle. Det er som kjent «never too late to be a rock star», ref. sørveggen på huset til Kirkens Bymisjon i Parkgata. Og det er aldri for sent å bli bedre kjent med seg selv.

Hva er gevinsten? Hvorfor lete etter seg selv?

Det finnes neppe noe kort og klart svar på disse spørsmålene, og jeg kan bare snakke ut fra egen erfaring. Men en ting er helt sikkert: opp gjennom livet styres vi av svært mange andre enn oss selv. Når vi er små er det foreldrene som styrer oss. De oppdrar oss i sitt bilde ut fra sine følelser og verdier. Etter hvert kommer skolen inn i bildet og styrer mye av vår tid og (nesten) alt vi lærer fra vi er seks år til vi er passert 20. Underveis har vi kanskje kjærester, venner og familie ellers som legger sine føringer og gir oss sine råd, peker og angir retning, og påvirker oss i veldig stor grad. Ja, det vil ingen ende ta! Og plutselig er vi fast ansatt i en eller annen bedrift der vi skal jobbe i årene framover

Og sånn går livet. Og det er da jeg spør meg selv: Hvor ble lille meg av? Hvem spurte hva jeg ville og følte? Hvem spurte hva mine lidenskaper, lengsler og drømmer var? I hvert fall ikke skolen. Ikke arbeidsgiverne. Og ingen andre heller for den saks skyld.

Jeg må selv ta ansvaret for mitt eget liv og min egen utvikling. Og det er greit å si til et menneske som har passert 25. Men når 25 er passert er mye av vår personlighet dannet. Det er i årene fra 0 – 25 at mye skjer. Det er da vi formes som mennesker.

Så derfor tenker jeg det er greit å spørre seg selv, enten man er 25 eller 65:

Hvem er jeg?