Dagbok (1) – En reise i 2020

Det du nå er i ferd med å lese, er det første i dagboka «En reise i 2020». Innlegget inneholder en evaluering av uka som er gått siden halvmaraton i Barcelona søndag 16.februar. Restitusjonsuka. En viktig uke da mye kan gå galt!

Forberedelsene til løpet var grundige, jeg hadde løpt mye, blant annet på treningsleir i slutten av januar med 240 km på ni dager, herunder 190 km på en uke. Noen tester i ukene før løpet gjorde at jeg var optimistisk med tanke på en god tid selv om jeg av erfaring vet at traseen i Barcelona ikke er den aller raskeste sammenlignet med f.eks. Valencia der jeg løp i høst og kom inn på 1.23,11.

På løpsdagen var det ca 10 grader ved start og helt greie forhold ellers, dog med litt sjenerende vind innimellom. I dagene i forkant tenkte jeg mye på den norske rekorden på distansen, 1.23,07 som ble satt i 1996. Nå må det sies at for oss løpere som bor og trener på «Nordpolen», er februar og september natt og dag med tanke på treningsgrunnlag. Her nord har vi knapt sett asfalt siden slutten av oktober. Når september kommer, har vi et helt annet grunnlag for treningen.

Jeg skjønte ganske tidlig i løpet at dette ikke ville bli noe rekordløp. Det er små marginer, 3-5 sekunder pr kilometer som er forskjellen på om du kommer i mål på 1.23,00 eller på 1.24,30. Jeg løp ganske jevnt de første 15 km, men derfra og inn røynet det på. Sluttiden ble 1.24,33. Altså ingen ny norsk rekord, men allikevel tredje beste norske tid på distansen gjennom alle tider. Det er ikke så aller verst på denne tiden av året, og tiden er dessuten 2 sekunder raskere enn i Barcelona for et år siden.

Triumfbuen like etter målgang

Etter løpet i Barcelona tok jeg to dager helt fri. Løp ikke en meter hverken mandag eller tirsdag. Onsdag gjenopptok jeg treningen med to korte økter a 7 km (morgen og kveld). Beina var stive, kroppen var støl. Spesielt framside lår og hamstrings. Torsdag tok jeg fram skiene og gikk en drøy times rolig skitur. Styrketrening på ettermiddagen. Fredag startet jeg med bade-relax på Tromsøbadet i badstuer, varmekulp, kuldekulp og rolig svømming inne og ute. Vidunderlig. På ettermiddagen ble det en rolig skitur for å sjekke om kroppen var kommet mer i vater enn den var onsdag. Svaret var positivt, det går rette vegen. Lørdag ble det en rolig løpetur på morran, 15 km isch og på eftan kalas med kaffe og kaker i selskap med nærmeste familie. Søndag er fast hviledag.

Hvilepulsen, som jeg logger hver morgen, har i løpet av uka falt ned mot normalen som er ca 45 slag i minuttet. Vekta har det siste halve året ligget rundt 71 kg. Jeg har ikke målt laktatverdier denne uka, men planen er å gjøre det i uke 9.

Etter løp som f.eks. det i Barcelona, evaluerer jeg både forberedelser, gjennomføring og justeringer fram mot neste løp som er Wien Halvmaraton 19.april. En av justeringene er å løpe noe mindre og gå mer på ski resten av februar og mars.

Barcelona med Sagrada Familia midt i bildet