Dagbok (11) – En reise i 2020

Når gode løpekamerater vokser på trær

En løpekamerat er ikke bare en du løper sammen med på trening i ny og ne. En løpekamerat er en som gjør en forskjell, en som gjør løpeøkta til noe mer enn bare en løpetur. En løpekamerat kan være forskjellen på om du kommer deg ut på løpetur, eller om du forblir sittende inne og ser ut. Ut i dritværet som har preget forholdene her i uke etter uke.

Det er ei lita løpegruppe i nærmiljøet der jeg bor. Totalt er vi 8-9 stk i gruppa og det er som regel 2-3 av dem, av og til enda flere, som har tenkt seg ut å løpe samtidig med meg. Disse øktene har en ting til felles, og det er at dritværet blir underordnet og humor, humør, erting, fliring og andre lystige påfunn blir hovedsaken. Det har skjedd at lattermusklene har vært mer slitne enn beina etter noen av disse fellesøktene.

Da jeg bodde 1 år i Frankrike, og ikke hadde denne gjengen å trene sammen med, skjønte jeg enda bedre verdien av de gutta der. «Sammen er vi best» bruker flere å si. Det skriver jeg under på!

Løpevenner vokser ikke på trær

Så litt om «dag for dag» denne uka:

Mandag

En deilig start på uka med sen/lang frokost før en times snørydding. Men kroppen er ennå sliten etter forrige uke, og morgenøkta utgikk. På tross av hviledag søndag har kroppen ennå ikke hentet seg helt inn. På ettermiddagen ble det ei rolig økt på 14 km.

Tirsdag

Skiløypa var ikke oppkjørt kl 9 da første økta gikk. Men det ble allikevel en times rolig skigåing, der til og med sola kikket fram et lite øyeblikk. Ettermiddagen ble ikke ulik gårdagen med en rolig løpetur på ca en time.

Onsdag

Kroppen kjennes litt bedre, jeg er klar for morgenøkta; men hva skjedde? Issørpa fylte skoa før det var gått 10 minutter, og beina ble iskalde. Da forbindelsen til tærne ble brutt, brøt jeg av og løp hjem. Det ble 30 min løping og 30 min i den varme dusjen!

På ettermiddagen var løpekameratene klare kl 1830 og ut løp vi. Nordavind fra alle kanter til tross, og snykov langt inn i bøffen, humør og galgenhumor gjorde at vi lot vær være vær og hadde en fin time sammen!

Gode løpekamerater vokser vel egentlig ikke på trær, og det gjelder å ta vare på de man har!

Lev livet i lange steg!