En hyllest til den som oppfant asfalten

En hyllest til asfalten, og til den som oppfant den

Etter å ha stampet i snø, sørpe, holkeføre og det som verre er i månedsvis, begynner asfalten å komme til syne på gang- og sykkelstien der jeg og treningskameratene mine trener. Du vil ikke tro det, men vi er som barn igjen når vi får løpe på dette faste, sorte, stødige og vidunderlige underlaget som vi har savnet i månedsvis. Ja, så stor er gleden at vi nynner og traller, jo noen prøver seg til og med på en sang selv om kulingen fra sør overdøver de fleste tonene. Og det er kanskje like bra akkurat det. Vi er ikke tenorer og sopraner, det skal ingen beskylde oss for.

Men nå er stemningen løftet i gjengen. Bar asfalt, ja tenk det i slutten av mars med 2 meter høye brøyteskavler på sidene av vegen. Fortsetter dette været noen dager til er gang- og sykkelstien helt bar før helga. Jubelen står i taket, og treningsgleden stiger flere hakk.

Lev livet i lange steg. Det er mye enklere på bar asfalt 😊.