Det er din skyld!

At du får skylden når noe går galt, er ikke helt uvanlig, det har mange opplevd, men du er kanskje et unntak? I så fall er du en av de få, en av de heldige.

Å skylde på andre! Ja, hva synes du om det da? Fristende av og til tenker du kanskje. Det må jeg også innrømme. Og ganske befriende om det lykkes, da går jeg jo fri selv! Og i noen tilfeller stemmer det også, at det faktisk ER andres feil.

Uten at det har noen stor betydning i seg selv om det er hjertet eller hjernen som har skylda, men i mitt tilfelle er det ofte slik at hjernen følger tankemønstre som jeg selv, eller sagt på en annen måte, hjertet mitt, ikke er enig i. Hjernen, har jeg lest, har to deler, en analytisk og en emosjonell del. Om disse delene er like store vet jeg ikke, men i sum opplever jeg hjernen min som veldig firkantet. Og som om ikke det var nok, den er rett og slett uegnet til multitasking. Særlig fleksibel er den heller ikke.


Når hjernen oppleves som firkantet

Det kan ikke underslåes at det er litt forstemmende å innrømme at ens egen hjerne er slik, men sånn er det. Hvem som har skylda for det vet jeg sannelig ikke, men hjertet vil i hvert fall ikke påta seg noe skyld. Hjertet skylder på hjernen og påstår hardnakket at «det er ikke min feil»!

Og midt mellom disse to så vitale delene av kroppen står altså jeg, fullstendig prisgitt de to. Det som er helt sikkert, er at jeg må leve med de begge, mest sannsynlig i mange år framover. Hvem vet, jeg er jo bare 65 og kan i verste fall ha 30-40 år igjen å leve. Hjernen er «verstingen», det analytiske kammeret der tingene sjelden går på skinner. Det blir fort «kø» der, tingene blir stående på en rekke, som i en flaskehals, det går sakte «en og en ting av gangen».

Slik har det vært, jeg vet ikke hvor lenge, det er bare et par dager siden det gikk opp for meg, men det har garantert vært slik i mange, mange år. Men nå skal hjernen utfordres. Og det er hjertet som skal gjøre den jobben! Det blir spennende å se hva som kan komme ut av det.

Hvordan fungerer din hjerne?

«Hjernedød» er noe annet