Gleden ved å måke snø

Hvor forskjellige vi mennesker er, kan komme til uttrykk på mange måter. I nabolaget mitt kommer den svært tydelig til uttrykk hver vår. I form av snømåking.

Denne vinteren har Værgudene og Tromsø kommune sin snøfreser, den de bruker til å rydde vegene i boligfeltet med, i samarbeid laget snøskavler på opptil 3 meter. Snømengdene ellers har som kjent vært store denne vinteren. Men det er så, dette er forhold som varierer fra år til år, sånn er det bare.

Det interessante, og morsomme, er hvordan den enkelte av oss forholder oss til snøen, det vil vi når den for alvor begynner å tine. Det er da forskjellene i oss kommer så klart til syne. I denne historien er det nabo A og nabo B, i tillegg til meg selv, som spiller hovedrollene.

For nabo A (og meg selv) kan ikke snøen forsvinne fort nok. Riktignok tror jeg det også gjelder for nabo B, men der slutter også likheten. Nabo B løfter ikke en finger for å bidra til at snøen skal bli borte så fort som mulig. Det gjør imidlertid nabo A.

For nabo A begynte jobben omtrent samme dag som YR sluttet å melde om mere snø, altså rundt 1. mai. Da monterte han en elektrisk innretning som hadde til hensikt å tine inngangspartiet til huset. En svart ledning ble rullet ut og strømmen slått på. Resultatet ble at det tinte slik at isen delte seg i blokker i hendig størrelse som lett kunne fjernes. Og vipps; snøfritt inngangsparti. På kalenderen sto det tidlig mai mens han holdt på, og rundt huset ellers var det ca 2 meter med snø. Tiningen var ikke i nærheten av å begynne engang.

Selv ventet jeg noen uker mens jeg med jevne mellomrom gikk innom naboen for å se hvordan hans egenkomponerte og manuelle snøtining gikk.  Men så ble det mildere i været. Sola kom fram og varmegrader bar bud om at våren var på veg. Jeg hentet snøskuffen og jobben var i gang. Det ble timevis med jobbing. Hard jobbing skal du vite. Sakte, men sikkert ble snømengden på eiendommen mindre og mindre. Snøen ble kjørt i elva og plattingen som hadde ligget under tusen tonn med snø kom fram.

Bart, men bare på plattingen

Jeg gikk også løs på brøyteskavlene ut mot vegen. Der var det mye å ta av. Og det var mens jeg sto der og måket så svetten silte at nabo B kom gående med et litt overbærende smil om munnen. Nabo B er en svært hyggelig og hjelpsom person. Han har egen snøfreser og han har mer enn en gang i vinter gjort min innkjørsel snøfri i løpet av fem minutter. Men nå kom han altså gående med et lurt smil og tok en kikk på prosjektet mitt. «Det der er bortkastet arbeid, vi skal se om noen uker hvor mye tidligere din plen er bar sammenlignet med min».

Jeg skjønte jo godt hva han mente, mannen hadde ikke til hensikt å løfte en finger for å fjerne snøen på sin eiendom, det fikk være en oppgave for Værgudene.

Det er snart gått 4 uker siden vi hadde dette «møtet» ved snøskavlene. Mye er tint bort både hos nabo A og nabo B. Min innsats har heller ikke vært forgjeves. Men det store spørsmålet er fortsatt: Vil det være bart hos nabo B samtidig som hos nabo A og med selv? Eller vil nabo B måtte innrømme at innsatsen og meg og nabo A ga resultater i form av tidligere bart?

Forleden spiste jeg middag med et vennepar. Han hadde det på samme måte som jeg 😊. Og nabo A.

Hvordan har du det?

Ennå litt snø igjen 7.juni