Balanse i regnskapet – Og i livet

Da jeg for mange år siden studerte bedriftsøkonomi, var det mye å lære for en grønnskolling i faget. Det gikk ikke lang tid før jeg skjønte betydningen av uttrykket «tørre tall» for tørt, det var det! Det kan jeg skrive under på. Men når du jobbet i bank, måtte du i hvert fall ha en viss interesse for tall. Det holdt ikke å bare være snill og grei.

              Et stykke ut i studiet dukket det opp et uttrykk jeg aldri hadde hørt før, og det var «Go to your balance before you go to your bank». Enkelt forklart betyr det at du skal ta en grundig kikk på de aktiva du har i bedriftens balanse før du går i banken og spør etter lån. I bedriftens balanse finner du blant annet eiendeler, fordringer du har på andre m.m. Ved å trimme balansen (slanke den) kan midler frigjøres som du får god nytte av.

Så langt om bedriftsøkonomi. Hva da med balansen i livet? Er det like enkelt å forbedre balansen i livet som å forbedre balansen i en bedrift? Tja, jeg ser ikke bort fra at det i hvert fall er mulig! Men aller først må en være i en tilstand av opplevd ubalanse. Dersom denne tilstanden/ubalansen ikke eksisterer, ja at du faktisk opplever at livet ditt er i balanse, ja da er alt såre vel. Men dersom du tvert imot opplever at livet er i ubalanse, ja da er situasjonen en helt annen.

Det er da du kanskje spør deg selv; Hvilket handlingsrom har jeg? Hvilke muligheter har jeg til å gjøre forandringer med sikte på å rette opp ubalansen? En ubalanse kan oppleves på mange forskjellige måter. Det samme gjelder at symptomene på ubalanse vil kunne variere fra person til person, men noen fellesnevnere finnes. Vanlige symptomer er hodepine, dårlig nattesøvn, sinne, gråt, krangel med kollega(er), krangel med ektefelle, rastløshet m.m. Jeg sier ikke at du trenger i ha alle disse symptomene, men i varierende grad noen av dem. Eller andre symptomer.

Det er da jeg spør meg selv; Hva skal jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre? Uttrykket «tidsklemma» kom for noen år siden. Det betyr at opplevd disponibel tid er mindre enn den tid du har til rådighet for å få utført alt du føler du skal eller bør gjøre. Det er ubalanse mellom alt du skal/bør/må/har planlagt, og som forventes av deg i forhold til den tiden du har til disposisjon. Når en slik situasjon vedvarer over lengere tid, blir du sannsynligvis utslitt/syk/sykemeldt. Eller enda verre, du rammes også av en eller annen kroppslig/fysisk reaksjon i tillegg til den mentale trettheten.

Da jeg midt på 90-tallet ble rammet av noe som ligner veldig på det som er beskrevet ovenfor, fikk jeg synsforstyrrelser samt en del andre fysiske reaksjoner som gjorde at jeg oppsøkte lege. Denne legen, som hadde innsikt i mer enn bare pilletrilling, ga meg en sykemelding av to ukers varighet samt klar beskjed om å tenke gjennom hva jeg framover skulle si «ja» til/påta meg/stille opp på. Det var en nyttig øvelse som medførte endringer i positiv retning. Jeg måtte lære meg å si nei!

Tilbake til tidsklemma. Til alle tider har døgnet hatt 24 timer. Og i uttrykket tidsklemma ligger at dette ikke er nok. Døgnet skulle hatt flere timer. Å få det til blir ikke lett. Da er det betydelig lettere å vurdere om noe av det en fyller døgnet med, kan og bør reduseres, for eksempel jobb. Det ene er at jobben, reising inkludert, legger beslag på ca 10 timer hver dag. I tillegg lever vi i en tid der fokuset på resultater, prestasjoner og effektivitet er stort. Det er lett å ikke strekke til, eller i hvert fall føle at en ikke strekker til.

              I mange år har «6-timersdagen» hatt sine talspersoner. Problemet med den er bare at en slik ordning er det sentrale myndigheter som har siste ordet i. Din egen «50-timersuke» derimot, kan du selv påvirke. Har du noen gang vurdert hva en ekstra fridag vil kunne gi deg? Og har du regnet på hva du må gi avkall på av materielle ting ved å ned fra 110% (de siste 10%-ene er arbeid du gjør og aldri får betalt for) stilling til 80% stilling? Og sist, men ikke minst; har du spurt deg selv hva du kunne benytte en slik ekstra fridag til, en ekstra dag i uka, 52 ekstra fridager i løpet av et år?

52 fridager, det er mange dager det. Dager som gir rom for mye. Som for eksempel å gå tur. Eller lese den boka du aldri kommer i gang med. Eller gå den fjellturen du mange ganger har tenkt du skulle gå. Eller invitere noen med på kafe. Eller bare gå en tur på kafe alene. Eller kanskje har du mest lyst å bare slappe av hjemme. Ja, det er i det hele tatt veldig mye man kan benytte en hel dag til, som kan bringe litt mer balanse i livet.

              Et annet aspekt ved tilværelsen er alle tingene vi omgir oss med. Buddha, som selv var prins og omgitt av rikdom, fant ut at tingene i seg selv ikke ga han hverken lykke eller et meningsfullt liv. Han oppsøkte et enklere liv der han fant mer lykke og velvære enn han tidligere hadde gjort. Et kinesisk ordtak sier at «Dersom du eier mer enn syv ting er det tingene som eier deg».

Jeg jobber med balansen i livet hver dag. Jeg tenker at dersom jeg jobber litt hver dag, vil det over tid gi resultater. Snarveger har jeg dårlig tro på. Ting tar tid uansett hva det gjelder. Og det meste er mulig å endre på.