Vegen tilbake – de første stegene

«Det er vel for å dra damer du trener på ellipsemaskinen» spurte han mens jeg skiftet i garderoben og gjorde meg klar til dagens økt.

Jeg måtte le av den morsomme unge karen som spurte. Sammenhengen mellom å dra damer og tråkke på ellipsemaskinen så jeg ikke helt der og da, og har heller ikke i ettertid sett at sammenhengen er opplagt 🙂 .

Men uansett, ellipsen er blitt en del av det nye treningsregimet. Og det kan jeg allerede si deg: dersom du tror at ellipsen bare er en «walk-in-the-park» tar du feil! Den er i realiteten en kloning mellom tredemølle, ergometersykkel og stepmaskin. Du kan tråkke rolig og fint, eller du kan gi jernet så svetten siler. På samme måte som på mølla. Samtidig møtte jeg spørre meg selv: «Er dette artig? Kan det erstatte løpingen ute på asfalten og på mølle»? Jeg skal la svaret henge i luften en stund mens jeg skrur på skruene mellom ørene.

Hva med romaskinen? Jeg hentet inn noen tips/økter fra en fremgangsrik kar i løpemiljøet et sted i Kongeriket. Dette er en kar med stor framgang, klokketro på romaskinen og med dokumenterte resultater. Trøstig la jeg i veg. Jeg hadde riktignok sett at han kunne ro ganske mye fortere enn jeg noensinne har rodd. Men pytt, hvor vanskelig kan det være?, bruker en løpekamerat av meg å si. Noe av poenget med roingen er å få pulsen nok opp (slik at hjertet slår fort nok). Hjertet trenger en slik belastning for å kunne pumpe blod fort nok, og det igjen henger sammen med kondisjonen osv. Vel, jeg rodde det jeg kunne, men pulsen kom aldri i nærheten av det ønskede nivået. Og ikkje nok med det, en løpekamerat som samtidig holdt på ved siden av meg bemerket tørt: «Man må ha muskler for å få til det der du prøver på». Takk skal du ha, oppmuntrende ord skal ikke undervurderes, det kan komme godt med når du sliter 😊.

Så var det svømmingen og vannjoggingen. Etter noe forskning og studier over lengere tid, har jeg funnet ut at Tromsøbadet er en perfekt arena litt tidlig på dagen, sånn rundt kl 0800. Da er det ikke mange mennesker i bassenget. Her forleden tenkte jeg at «har de bygget dette svære anlegget bare for meg?» Vel, det har de nok ikke, men å svømme nesten alene i 50-metersbassenget føltes nesten uvirkelig. Å svømme er kanskje ikke den øvelsen som er mest løpsrelevant, men den oppleves som veldig allsidig, myk og sunn for hele kroppen.

Når det kommer til vannjoggingen, har jeg også på det området innhentet tips og råd fra folk på høyt nivå i løpemiljøet i Kongeriket. Hvordan det hele tar seg ut sett fra land (bassengkanten) vet jeg ærlig talt ikke, det ser muligens ganske teit ut, men hvilken rolle spiller det? Å jogge (raskt) i vann er tyngre enn du kanskje tror. Fem ganger tyngre sies det! Kjedelig? Mye av det man gjentar og gjentar kan bli kjedelig, det gjelder for de fleste av oss.

Da gjenstår i denne omgang bare et spørsmål: Går dette rette vegen? Er kombinasjonen av løpefri, romaskin, elipsemaskin, svømming, aqua-jogg, behandling og litt sykling det som fører meg opp og fram? Det er det for tidlig å si noe skråsikkert om. Jeg har bare holdt på i knappe to uker, og svaret ligger nok noe lengere fram i tid. Gode rådgivere har jeg hatt til nå. Spesielt Antigone Abazi Nyborg, Jon Ilseng og Mads Lundin har vært raus med råd, tips og egne erfaringer. Det kommer godt med. Nå er det bare å jobbe videre, stole på seg selv (og rådgiverne), holde ut og se framover. I labyrinten av treningsvarianter er det lett å gå seg vill. Da er det fint å ha noen rundt seg som vil hjelpe til 🙂 .

Et gammelt kinesisk ordtak er: «Bærer du et spann med grus til samme sted tilstrekkelig antall ganger, har du til slutt et fjell». Håper å stå på toppen av det fjellet etter hvert!

Enn så lenge, lev helga i lange steg!